Miranda Castle var en plass vi hadde lest og hørt mye om, det lå mye forventing bak nettopp denne turen. Slottet er et gammelt slott som har stor historisk verdi, det hadde vært viktig både under første og andre verdenskrig. Selve slottet er bygd i 1866 av den engelske arkitekt Edward Milner, se mere fakta om slottet i bunnen av denne historien.
Vi hadde brukt mye tid for å forberede denne turen, dette fordi slottet en topp 5 mest kule steder i Europa for Urbex, eller da Urban Exploring. Samtidig ligger slottet godt gjemt i skogen og eieren er visstnok totalt gal, så denne gang måtte vi være forsiktige og planlegge både turen inn til slottet men også selve besøket.
Da eieren her er kjent for å være en «gal» mann som ikke tillater noen å besøke slottet bestemte vi oss for å ta en annen vei inn enn det som vil tenkes som normal adkomst. Vi hadde merket koordinatene på vår håndholdte GPS og parkerte langs etter bilveien slik at vi hadde slottet ca. 1,5 Km rett vest for oss. Da vi kjører en SUV var det mulig å snike den ned i en grøft hvor den var forholdsvis lite synlig. Derfra klatret vi opp en bratt skrent og begynte ferden igjennom skogen. Takket være dagens teknologi er det enkelt å finne mål så lenge man har GPS, og med tjenester som også Google Maps med satellitt bilder har man enkel og god navigasjon.
Etter en kort ferd, 10-15 min igjennom skogen observerte vi raskt slottet, her kan det være lurt å ha lang bukser på da det er mye brennesle. Istedenfor å gå mot den store åpne plassen i front av slottet gikk vi mot baksiden hvor skogen var tett og det var mye buskas. Her fant vi raskt en inngang og vi har med ett inne i selve Miranda Castle.
Det var tydelig at her har det vært mye hærverk og mye tagging ☹ Det er trist at så mange vil ødelegge istedenfor å bevare dette flott slottet.
Noe man raskt oppdager her er at gulvene er revet opp og fjernet, dette er eieren selv som har valgt å selge gulvene da de var av en kostbar tre type.
Det var helt stille da slottet ligger langt ute i skogen og det var bare fuglene man hørte, men i det samme vi beveger oss stille rundt hører vi en lyd som ikke hører hjemme her, hvem er dette? er det eieren eller er det andre Urbex som oss, vi står helt stille en liten stund noen lyder høres men er snart helt stille igjen og hvem det enn var har forlatt stedet.
|
|
Takene er fantastiske og det er litt av det som enda er bevart. Vi deler oss litt opp etter hvert og begynner å utforske, stedet har tydelig vært herjet av brann og mye hærverk så det er dessverre i dårlig stand, noe som igjen gjør det mer vanskelig å bevege seg rundt.
|
|
|
Man må være forsiktig hvor man går fordi det er ikke sikkert på noen måte at verken gulv eller vegger er sikre.
|
|
Generelt sett er det veldig mørkt her inne, og jeg er veldig glad for våre NiteCore Pro lykter, dette er nesten ett «must» å ha for å drive med dette. Gode lommelykter her som ikke er kjøpt på Biltema må man ha!
Ette av målene er å komme opp i tårnet hvor man skal ha en god utsikt og hvor ødeleggelsene er så store, men veien opp viser seg og ikke være så enkel. Trappen har ingen rekkverk og alle trinnene er fylt opp med jord, om ikke nok med dette er trappeåpningen mange etasjer så her vil man ikke falle ned. Men når man kommer opp er den siste biten opp i tårnet en gammel rusten ståltrapp, holder det en voksen person tro eller vil den rase…….
|
|
Når man først har kommet opp og senket pusten kan man nyte utsikten over det som engang var et fantastisk slott, men dessverre i dag ikke er så flott lenger.
Etter en strabasiøs ferd ned igjen med delvis aking på rompa og forholdsvis høy puls utforsker vi videre. Nede i kjelleren er det mest skumle av slottet, ikke bare er det mørkt, men her ligge de lukkede klasserom fra den gang den var et guttehjem. Her ligger kjøkken, garderober og tekniske rom.
|
|
|
|
Etter å ha utforsket alle rommene som var tilgjengelig, og ikke alle er tilgjengelig pga. brann og ras, så satte vi ferden ut for å ta noen bilder utvendig.
I det vi er ferdige å holder på med å pakke sammen hører vi pluteselig en bil, UBX01 for fort øye på den berømte LandRover som den svært så beryktede eieren kjører. Vi legger om farten til å løpe inn i skogen med da UBX03 velger på veien å ta seg et måltid i form av en stor flue som setter seg på tvers i halsen blir det hele langt mer spennende enn planlagt. Løpe og kaste opp samtidig er ikke bare enkelt, men vi kommer oss ubemerket inn i de tykke skogene igjen og kommer oss fort i trygghet. Men i det vi kommer tilbake til bilen passerer Land Roveren der også i jakten på oss, og med Norsk bilskilter i Belgia er jo man ikke direkte usynelig da… Men jeg velger å tro at eieren er så på utkikk etter fotografer heseblesende løpende at han faktisk ikke ser bilen. Vi hiver oss bilen og kjører den smale svingete veien ned mot bygda igjen, vi håper at vi bare ikke møter den samme bilen på vei opp igjen…… Og heldigvis det gjør vi ikke, og nærmeste butikk for kjøpe drikke i den varme sommer dagen er svært velkommen, ikke bare for å kjøle oss ned, men også for å få ned adrenalinet.
|
 |
|
 |
 |
 |
|
Fakta:
Château Miranda (norsk: Miranda-slottet), også kjent som Château de Noisy, er et neo-gotisk slott fra 1800-tallet i Celles, Namur provins, Belgia, i regionen Ardennene.
Historie
Slottet ble bygget i 1866 av den engelske arkitekten Edward Milner under oppdrag fra familien Liedekerke-De Beaufort, som hadde forlatt sitt tidligere hjem, Vêves Castle, under den franske revolusjonen. Men Milner døde før slottet var ferdig. Byggingen ble ferdigstilt i 1907 etter at klokketårnet ble reist.
En del av slaget om Bulgen fant sted på eiendommen. Under kriger var slottet okkupert av tyske styrker.
I 1950 ble Château Miranda omdøpt til «Château de Noisy» da det ble tatt over av National Railway Company of Belgium (NMBS / SNCB), og ble brukt som barnehjem og ferieleiligheter for syke barn. Slottet ble brukt som leir til slutten av 1970-tallet.
I dag
Slottet har stått tom og fullstendig forlatt siden 1991, da kostnadene for å vedlikeholde det var for store, samt at de ikke fant noen investorer for eiendommen. Selv om Celles kommune har tilbudt å overta slottet, har familien nektet, og den enorme bygningen er fra 2015 totalt forlatt. Deler av slottet ble hardt skadet i en brann, og områder av taket kollapset. Til tross for dette har det blitt et favorittsted for urbane oppdagere. Fra juni 2016 har Château blitt kjøpt og er skiltet som «privat eiendom». Rivning av slottet er dessverre planlagt for slutten av 2016.
