Batteriet Longues-sur-Mer var et andre verdenskrigs artilleribatteri bygget av det tyske Wehrmacht nær den franske landsbyen Longues-sur-Mer i Normandie. Dette batteriet var en del av Tysklands Atlantic Wall kystforsvarsverk.
Batteriet ble fullført innen april 1944. Selv om konstruert og bemannet først av Kriegsmarine, ble batteriet senere overført til den tyske hæren. Batteriet besto av fire 152 mm kanoner, hver beskyttet av en stor betong bunker, en kommandostasjon, lyskilder for personell og ammunisjon, og flere defensive mitraljøseplasseringer.
Invasjonen av Normandie
Batteriet ved Longues lå mellom landingsstrendene Omaha og Gold. På natten før D-Dagen, den 6. juni 1944, ble batteriet utsatt for en bombing som besto av ca. 1500 tonn bomber, men mye av bombingen traff en nærliggende landsby. Bombingen ble fulgt kl 05.37 på morgenen av landingene ved bombardement fra den franske krigsskipet Georges Leygues, så vel som det amerikanske slagskipet Arkansas. Batteriet i seg selv åpnet ild kl 0605 og fyrte av totalt 170 skudd gjennom dagen, som tvang det flyttende hovedkvarteret HMS Bulolo til å trekke seg tilbake til sikrere vann. Tre av de fire våpen ble til slutt uskadeliggjort av de britiske krysserne Ajax og Argonaut. Den siste kanon fortsatte å operere frem til kl 19.00 den kvelden. Mannskapet på batteriet (184 menn, halvparten av dem over 40 år) overgav seg til den 231ste infanteribrigaden dagen etter. Den tyngste skaden var forårsaket av en antennelse av ammunisjonen for en AA-kanon, montert av britene på taket av bunker nr. 4, som drepte flere britiske soldater.
